​Distraksjoner. Det finnes flust av dem, i hverdag og helg.

Blir du fanget av distraksjoner, ting som egentlig ikke gir noen mening?

Det kan være endeløs skrolling på telefonen som ikke gir deg noe, du har takket ja til en avtale du egentlig ikke har lyst til og ikke «må», du har prioritert dagen til noe bestemt som du tenker er viktig, men ender opp med å gjøre alt mulig annet.

Hva ønsker du egentlig å bruke tiden på? Dagen i dag?

Heldigvis er det vanligvis ikke så vanskelig å komme tilbake på rett spor.

Det kreves at du oppdager distraksjonen og samler deg rundt hva du egentlig vil bruke tiden på. Hva er viktig nå?

​...Og er du for streng med deg selv og det kun er umotiverende plikter, trenger du kanskje å slakke litt inn med lystbetonte ting. Er du ofte i andre enden, at du er for slapp med deg selv så handler det om å finne motivasjon rundt det som kreves av deg, men også det som skaper glede, slik at distraksjonene ikke blir din flukt.

Du er herre i eget hus.

Ha en strålende dag med både mening og glede.

​Er du en av de som føler deg presset til å ta beslutninger før svaret egentlig er klart i deg selv?
Er du en av de som føler deg presset til å gjøre ting uten at du henger med?

Noen mennesker har en rask tilnærming til livet, men alle er ikke slik satt sammen. Noen trenger tid, og kanskje du er en av dem.

Da du var liten er det sannsynlig at du stadig fikk høre: ”Skynd deg!” Antageligvis var du halvveis i tegneoppgaven når læreren sa du måtte bli ferdig. Kanskje du var en som somlet.

I voksen alder er det mange krav fra omgivelsene, og tider å forholde seg til. Henger du med? Har du hele deg med, eller lever du foran deg selv?

Har du merket hvor feil noe kan bli når du tar beslutninger før de er klare?

Så hvordan ha seg selv mer med? Det finnes sikkert mange måter, og en er faktisk å bremse. Bremse seg selv til å føle seg presset til å gi et svar før det er klart. Endre sin oppfatning om at man må gi et svar før det er klart. Skape rom til seg og sitt tempo, at det er ok.

Det er mulig å vise omgivelsene at du ikke er klar ennå og at det er ok! Gi rom og aksept på deg selv. Svar kommer gjerne av seg selv når vi ikke jager dem.

Det er klart at er du en somler og kommer alltid for sent, er det andre ting å jobbe med, det er ikke det det handler om her. Det handler om følelsen av seg selv, og følelsen av å ha seg selv med i beslutninger og handlinger.

Alle har sitt unike tempo og sin stil. Hva er din?

Lykke til!

​En form for å være koplet på, handler om å være tilstede med opplevelsen av seg selv; jeg'et. Denne er viktig.

​En annen form for å være koplet på handler om våre personlige liv og alt vi er opptatt av. Her er det også viktig å være koplet på, ellers går det lett på "halv tolv."

Utfordringen kommer nok heller når det er for mye å kople seg på, eller at man blir "for" engasjert i noe.

Det er sannsynlig at mange engasjerte mennesker strever med å kople seg av. Å kople seg av rollene, prosjektene og alt vi skal gjøre. Det går faktisk an å bli "for engasjert" selv om "samfunnet" er mer opptatt av at det ikke er bra å være uengasjert.

Å kople av handler om det parasympatiske nervesystemet, den delen av oss som får oss til å slappe av. Og dette gjelder også hjernen. Det er viktig å ta seg fri. Det er også viktig å være engasjert, men ikke hele tiden.

Kunsten handler om å vite når du skal kople deg på, og når du skal kople deg av, og trene seg på/gjøre dette.

Verden slik den fortoner seg i dag, er det mindre hjelp å få til å kople seg av enn tidligere. Grunnene er at tid oppleves kortere, og tydelige rammer forsvinner på flere områder. Internett og telefon f.eks har aldri stengetid, samt de kan virke som dopamin. Et annet eksempel er at mange arbeidsplasser forventer at du er tilgjengelig på fritiden. Det er hele tiden opp til deg å sette grenser på mange flere områder enn før.

Å finne balansen i å kople seg på og kople seg av handler også om å velge hvilke "kroker" man vil tillate sinnet å bite på. Tanker og ideer vil komme kontinuerlig, men du er sjefen; når du er tilstede med deg selv og livet ditt.

Å trene mindfulness kan være en god hjelp til å kople seg på seg selv, men også kople seg av det travle sinnet som alltid ønsker en krok å bite i, når det trengs.

​I værekraft, eller i kraft av væren, handler om å bare være… og ta plass i indre ro.

Denne kraften er tilgjengelig for oss til enhver tid, og det handler heller om å kople seg på væren, enn noe annet.

I væren; bare ER du, det er ingen ting du trenger å gjøre, prestere, eller bevise. Den er bortenfor sinnets konstante aktivitet.

Hvis du prøver å ”gjøre deg” til væren slik som vi ofte ”gjør” på mange områder, kommer du til kort. Det betyr ikke at det ikke går an å ta med seg væren inn i ”gjøren”, for det er også mulig.

Hos katter, hunder og mange andre dyr faller værekraften seg helt naturlig. Du ser det når de bare sitter der, og bare ”er” og nyter tilstedeværelsen.

Å kunne tre inn i væren er helt naturlig også for oss mennesker, og det kan virke som om mange trenger å lære det på nytt, eller å trene den opp, da den er blitt borte i levemåten vår.

I denne oppmerksomme tilstanden av en ren være-tilstand oppleves fred og ro. Den gir energi, fjerner stress og uro.

For noen faller det lett å gå inn i værekraften, mens andre trenger ”trening”, og ”trening” handler ikke om at det er noe du skal få til eller gjøre, så det er en annen form for ”trening” som er lett når du først har forstått ”nøkkelen” inn.

Gjennom ulike former for meditasjon og oppmerksomt nærvær kan du styrke værekraften, og det er lettere å roe sinnet og ha det godt.

Vil du lære mer om hvordan du kan tre inn i din værekraft, eller bruke tid der sjekk ut I VÆREKRAFT-RETREATS med Elin Snaprud.

​Les om I VÆREKRAFT-RETREAT:
​

En gang på høsten 2013 ruslet jeg på en strand på Kreta. Mens jeg slentret barbeint bortover begynte jeg å tenke på hvor glad jeg var i å reise. Jeg satte meg ned og lot tankerekken fortsette: "Er det noen måte jeg kan kombinere reising og jobb," undret jeg meg. "Jo, retreats!"

Deretter kom ideen om "Retreat Kreta" og hvordan konseptet skulle være og hva som ble viktig rundt et retreat for meg.

Jeg er inne i den sjette sesongen nå med retreats to ganger i året på Kreta. Jeg holder også retreats andre steder.

Det oppleves ikke tilfeldig at koplingen ble til mellom meg og hotellet jeg benytter på Kreta. Det ble magisk at jeg skulle få ha retreatene på akkurat det hotellet som først dukket opp i mitt hode. Jeg la vekk hotell-ideen fordi jeg ikke trodde de hadde mulighet for kursaktiviteter der, men så kom hotellet opp igjen senere på en merkelig måte.

En ting er at jeg liker å kombinere reising og jobben min, men den egentlige grunnen til at jeg holder retreats er de positive livsendringene som skjer med mange av deltakerne.

Å holde et retreat er mye jobb, mye mer enn det de fleste aner, iallefall når fokus er utvikling, helse og helhet. Jeg er opptatt av at deltakerne skal føle seg sett og ivaretatt. 

Temasamlingene, mindfulness, yoga og nevromotorisk trening gir både påfyll, inspirasjon, mulighet til å sortere og få økt ro. De individuelle timene gir skreddersydd tilpasning.

Å få lov til å være sammen med mennesker en hel uke på et fantastisk strandhotell gjør meg takknemlig. I det rommet hvor deltakerne er vekk fra hverdagslivet skapes lettere det som må til for å komme nærmere seg selv og det som er viktig. 

​