Kople på og kople av?

​En form for å være koplet på, handler om å være tilstede med opplevelsen av seg selv; jeg'et. Denne er viktig.

​En annen form for å være koplet på handler om våre personlige liv og alt vi er opptatt av. Her er det også viktig å være koplet på, ellers går det lett på "halv tolv."

Utfordringen kommer nok heller når det er for mye å kople seg på, eller at man blir "for" engasjert i noe.

Det er sannsynlig at mange engasjerte mennesker strever med å kople seg av. Å kople seg av rollene, prosjektene og alt vi skal gjøre. Det går faktisk an å bli "for engasjert" selv om "samfunnet" er mer opptatt av at det ikke er bra å være uengasjert.

Å kople av handler om det parasympatiske nervesystemet, den delen av oss som får oss til å slappe av. Og dette gjelder også hjernen. Det er viktig å ta seg fri. Det er også viktig å være engasjert, men ikke hele tiden.

Kunsten handler om å vite når du skal kople deg på, og når du skal kople deg av, og trene seg på/gjøre dette.

Verden slik den fortoner seg i dag, er det mindre hjelp å få til å kople seg av enn tidligere. Grunnene er at tid oppleves kortere, og tydelige rammer forsvinner på flere områder. Internett og telefon f.eks har aldri stengetid, samt de kan virke som dopamin. Et annet eksempel er at mange arbeidsplasser forventer at du er tilgjengelig på fritiden. Det er hele tiden opp til deg å sette grenser på mange flere områder enn før.

Å finne balansen i å kople seg på og kople seg av handler også om å velge hvilke "kroker" man vil tillate sinnet å bite på. Tanker og ideer vil komme kontinuerlig, men du er sjefen; når du er tilstede med deg selv og livet ditt.

Å trene mindfulness kan være en god hjelp til å kople seg på seg selv, men også kople seg av det travle sinnet som alltid ønsker en krok å bite i, når det trengs.